|
Den, lange, lange vei over myrene og inn i skogene er grodd igjen. Grusen ligger spredt under jordflaten, og sporene efter traskende føtter er ikke lenger synlige der de ligger dekket under muld og gamle blad. Tom ligger skogen. Stille låter telas sang. En sang om trett, døsig venten. Skulle noen passere herover, som en landstryker på leting efter bygd eller nybygger på leting efter jord, ville han kjenne den fullstendige ensomhet. Intet menneske bor her, ville han tenke. Intet kan. Vend om. Det var hit jeg kom, en sen aften i årets ende. Og jeg vendte ikke. I skogens hjerte fant jeg det ingen ventet. Hus. Her var den absolutte bakevje. Et ark med kun utviskede skriblerier om gamle tider. Det var kanskje Guds vilje at jeg traff på dette sted, kanskje ikke. Himlen den dagen var en klar blå, men liksom skidten. Et ondt tegn, forteller mange mig nu. Far åt pipsvängen, forteller jeg dem. "a refreshment on the present folk metal scene" "..uten tvil et musikalsk spennende utgangspunkt"
A hall to commemorate those who've returned to the world above. Some are lost, but some are still occational visitors. | ||